Det går ikke over med alderen. Det bare endrer form.
Etter å ha blitt utredet for ADHD var veien til medisinering kort. Litt vel kort, mener jeg. I denne nå litt gamle artikkelen i Aftenposten stilles noen spørsmål jeg mener er svært relevante i forhold til behandling av ADHD og tilhørende symptomer.
Fortsett å lese «Jeg måtte love å ta ADHD-medisin for å få utredning»
Hva gjør en ADHD-erinne hvis hun en dag ikke klarer å opprettholde den nesten-daglige treningen på grunn av sykdom? Fortsett å lese «HJELP, hva gjør jeg hvis jeg ikke kan trene ?»
Som treåring snek jeg meg ut midt på natten og løp til stranda for å bade. Siden har svømming vært den beste ADHD-medisinen for meg.
Dette fikk jeg stadig høre da jeg var liten. Å havne på gangen eller få tilsnakk fordi jeg snakket uten å rekke opp hånden, korrigerte læreren faglig, eller kranglet med en medelev om en stol, var helt vanlig. Fortsett å lese «– Har du kvikksølv i ræva, elle?»
Fra å være tabulagt i våre foreldres generasjon, har åpenheten rundt ikke-synbare personlighetstrekk, tilstander og sykdommer nærmest eksplodert de siste årene.