Alternativ trening er oppskrytt!

Aternativ trening i heimen.

Å halte rundt på svake ankler og knær går noen dager. Faktisk noen uker. Men det holder nå.

Det eneste positive som er kommet ut av de dårlig gjennomførte joggeturene er at bikkja er blid og jeg er blitt litt klokere når det gjelder egen kropp.

Jeg har nemlig oppdaget at det ene hofteleddet heller ikke liker joggeturene mine, i tillegg til allerede kranglete ankler og leddbånd. Dette til tross for nye Hoka-sko og løping på grusunderlag.

Slyngetrening er ok, men dette er ikke kondisjonstrening. Og når bikkja finner ut at vi skal kjøre synkron-sqaut, med hodet mitt som støtte for forlabbene, blir til og med enkle squat en risikoøvelse.

Ski er herlig. Men snart er det ikke snø igjen i lavlandet her i bor.

FHI har sagt at vi ikke skal utsette oss for farer som gjør at vi trenger assistanse nå. Det er klokt og nødvendig i disse tider. Dette er ikke tiden for å prioritere egen vinning.

Men jeg tror skiturene mine i Finnemarka er langt mindre farlige enn rolige joggeturer i nærområdet og synkron-squat med bikkja i eget hjem.

Dessuten er det færre folk i skiløypa enn langs stiene i Asker. Det er bare så synd at snøen er på vei vekk.

Egoistisk å trene, ja det kan så være. Jeg tåler å høre det. Da viser jeg til den kjente historien om oksygenmasken og selvhjelp, som flyverter og vertinner alltid referer til hvis det skulle oppstå akutt oksygenmangel om bord. Ta på deg selv masken før du hjelper naboen. (Ironisk nok handler denne «metaforen», som ofte brukes nettopp som en metafor, om det som er det mest alvorlige for koronasyke og for de som jobber i første linje, nemlig tilgang til ren og uhindret oksygen)

Men det er som kjent også en metafor for at man må holde seg frisk for å kunne hjelpe andre eller ikke belaste samfunnet. Og det er her disse uregelmenterte joggeturene mine kommer inn i bildet.

Når det gjelder slyngetrening, kan jeg be den selvutnevnte PT-hunden min om å sitte i sofaen og se på eller å gå legge seg. At jeg ikke stoppet han i tide i sted og dermed endte opp med blodig leppe og merker etter klør over halve ansiktet, er ikke hans feil. Han ville bare være med, søt som han er.

Aternativ trening i heimen.
Hunden min er en streng, men motiverende PT i de fleste sammenheng. Men helst ikke i slynga …

Jeg er langt mer skeptisk til de forbaxx….. joggeturene! Jeg har rett og slett ikke noe å gjøre i en sti eller på en gangvei med joggesko på bena. Jeg burde hatt selvinnsikt nok til å ikke bli overrasket over at bena krangler i alle ledd og retninger etter fire kilometers knoting.

Men hva gjør en person som hele livet har regulert energi, konsentrasjon, angst, negative tanker, spisemønster og temperament ene og alene ved hjelp av regelmessig kondistrening?

For meg betyr det SVØMMING. Og for første gang i mitt liv er alle haller stengt.

Jogging var helt ok fram til jeg fikk problemer med ankler, artrose og avrevne leddbånd for noen år siden. Ski er digg, men er lite til hjelp om sommeren. Sykling er faktisk en mulig løsning framover.

Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg er avhengig av regelmessig trening for ikke bli ukonsentrert og for ikke å bli for adrenalinsint for uventede bagateller.

Jeg vet at mange som har de samme symptomene som jeg, sliter i dag. Et blikk på de forskjellige facebookgruppene for voksne med ADHD bekrefter dette.

Jeg har det bra, fordi jeg finner alternative måter å få ut energi på ved trening. Og fordi jeg vet hva som skal til etter mye prøving og feiling opp gjennom årene. Jeg vet også at hvis jeg ikke får ut ubalansert energi, går det utover mye.

Det går utover spisemønster, søvn, selvfølelse og det noen sikkert vil kalle selvskading. Med det siste mener jeg faren for at akutte sinneutbrudd hvis jeg ikke får opp syltetøylokket på første forsøk eller et program på telefonen eller MAC-en kræsjer.  Uventede bagateller som dette kan for min del føre til jeg biter meg i håndleddet, faktisk så hardt at jeg får arr som aldri forsvinner. Dette skjer som et resultat av for mye ubalansert energi i «glasset», og  ikke som et resultat av et ønske om selvskading.

Det er mangel på impulskontroll som følge av manglende fysisk aktivitet. Derfor søker jeg trening som gjør meg sliten hvertfall tre dager i uken. Det er nemlig alt som skal til for å unngå håndleddbiting som følge av at syltetøyglasset ikke vil opp på første forsøk!

Jeg er ikke alene om dette. Men jeg er heldig som har klart å finne alternative måter å trene på. Derfor drar jeg ut på den jxxxxx joggeturen, selv om det gjør vondt bena.

Jeg holder avstand, og hoster eller nyser ikke på folk. Jeg har med meg provisorisk munnbind i form av en hals jeg tar over munnen uansett om det er skitur, joggetur eller nødvendig butikkbesøk hvis jeg ser at noen kommer nærmere enn 2-3 meter.

Skal aldri mer si at 200 butterfly er kipt. Stengt basseng er kipt!.

Men det hadde vært fint om det ble litt varmere i vannet snart. Da kan jeg droppe joggeturen, og gå tilbake til min kondisjonsbaserte hovedidrett, nemlig svømming. Bryst, crawl, butterfly. Til og med ryggsvømming virker forlokkende nå.

Jeg skal gladelig stille på 200 butterfly uten trening når jeg bare får lov å svømme igjen. Jeg lover!

Jeg tror faktisk jeg gir blanke i både kaldt vann, bølger og brennmaneter i sommer…

Alternativ trening er nemlig både oppskrytt og potensielt skadelig i lengden!