Om ADHD-frue

HEKTA PÅ VANN:  Min strihårede vorsteh og bestevenn, Tareskogens Tussler, og jeg tester balansen på SUP i Tromsø 2017. 

Jeg er 52 år, utdannet sosialantropolog, og jobber som journalist i dagspressen. Jeg holder også på med Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) på deltid.

Jeg har siden jeg var liten vært lidenskapelig opptatt av å reise og oppleve nye steder, og har hittil besøkt godt over 100 land. Mer om dette kan du lese om på linnsreise.no.

Menneskers adferd og måte å organisere seg på i forhold til samfunn og individ på tvers av kulturer, har alltid fascinert meg. Etter å ha bodd i en stråhytte på Madagaskar alene som ung , reist nesten halve kloden rundt alene eller med venner og familie, har det overrasket meg hvor likt man ofte tenker og resonnerer, til tross for store matrielle og kulturelle forskjeller. Som norskadoptert på begynnelsen av 70-tallet har jeg også fulgt aktivt og passivt med i diskusjoner rundt betydningen av det biologiske versus det sosiale og sosiolgiske. Som barn hadde jeg tydelige trekk av Tourettes og tvangstanker, noe jeg imidlertid ikke har forstått før jeg ble voksen og leste om dette. En del av disse trekkene er nå borte, men noe må jeg nok leve med hele livet.

Jeg fikk diagnosen ADHD som 39-åring, etter selv å ha tatt initiativ til utredning. Dette har bydd på både nedturer og oppturer, men flere av  bekymringene kunne nok både jeg og mine nærmeste  vært spart for hvis jeg hadde hatt mer kunnskap om dette og kjent meg selv bedre på et tidligere tisdpunkt. Men det er sjelden for sent, og når man  lærer å kjenne seg selv og sine svakheter og styrker,  kan også ADHD-trekkene brukes  som de ressursene de på mange måter er. I dag sees både ADHD, høysensitivitet, autisme, Asbergers syndrom og lignende tilstander på som en potensiell ekstra ressurs innen mange yrker. Det gjelder å lære mest mulig om egen tilstand  for å utnytte styrken, og unngå de potensielle negative trekkene som følger med.

ADHD-frue het tidligere Skorpionbloggen, oppkalt etter mitt stjernetegn. Jeg synes ADHD-frue passer bedre i forhold til fokuset i denne bloggen, da mesteparten omhandler mine erfaringer  og tanker rundt det  å leve som voksen dame med ADHD.

Tittelen er også litt ironisk, da  det å bli tiltalt som «frue» var  noe jeg opplevde som nedsettende helt frem til jeg var godt over 30.

De fleste ville nok foretrukket å bli tiltalt som «frue» istedet for «frøken» i et tvilstilfelle rundt personlig status. For meg var «frue»  lenge ensbetydende med at man som gift er uselvstendig og hjelpeløs :)… Slik var det hvertfall i gamle dager. ..Damer hadde ikke  egen status og kontroll over eget liv, og  presenterte  seg derfor som fru Lege og Advokat, og Ditt og Datt.

Jeg ville i mine yngre voksendager derfor heller bli kalt frøken, ettersom dette betød at jeg var et selvstendig individ, uavhhengig av om jeg var i et forhold eller ikke. Kanskje jeg la litt vel mye i denne tolkningen?

Joda, jeg ser den. I dag har jeg akseptert frue-statusen, som  i gamledager var «fint» å bære med seg i mangel av andre muligheter til å påvirke eget liv.

 
Bestevennen Tussler og jeg på hytta i Tromsø.