Uten å glorifisere en verdensomfattende pandemi, vurderer jeg å tilskrive Covid-19 æren for at jeg ikke lenger kjenner smerter i leddene. Jeg ville nemlig ikke begynt med vinterbading hvis bassenget i bydga forsatt var åpent.
I forrige innlegg skrev jeg om hvordan humør, energi , matregulering, og konsentrasjon er blitt bedre etter at jeg tok steget ut i havet i høst. Jeg var da spent på hvordan jeg ville takle minustemperaturer i vann og på land. Om jeg i det hele tatt ville takle det?
Covid-19 har tvunget meg ut i isvannet, på godt og ondt. Jeg ville ikke ligget og plasket ute nå hvis bassenget i bygda var åpent.
Kalenderen viser snart medium februar, og jeg har svømt ute nesten daglig siden jul.
Som nevnt i forrige innlegg, bruker jeg svømming som «medisin» for å holde konsentrasjon, balansere sultfølelse og holde fokus gjennom hverdagen. Middels til hard svømming gjør meg sliten kondisjonsmessig, noe jeg ikke oppnår med styrketrening, slynge og yoga. De tre sistenevnte treningsformene er også viktig, men det kommer ved siden av kondistreningen.
Men selv om konkurransesvømmingen nå er ute i det blå og jeg kan se langt etter NM, EM og VM for masters de neste årene på grunn av Covid-19, er det dukket opp uventede lyspunkter på den ellers mørke koronahimmelen den siste tiden. For selv om antallet meter og minutter i vannet begrenses av lave temperaturer akkurat nå, har de nesten daglige svømmeturene vist seg å gi i en overraskende bonus. En bonus som er langt viktigere enn å trene til neste konkurranse.
Lite forskning- mange rapporter
Etter flere måneder i kaldtvann, slo det meg plutselig at de revmatiske leddsmertene jeg har hatt de siste årene, nå er helt borte. Jeg har ikke kjent smertene siden september.
Jeg tenkte først at dette måtte være tilfeldig. Men det var inntil jeg hørte det samme fra andre vinterbadere.
I Norge er ikke kaldtvannsbadingens poteniselle helsebringende effekt et tema det snakkes om som alternativ behandlingsmetode.
Men selv om det er forsket relativt lite på dette også i utlandet, har rapporter fra og om vinterbadere vekket oppsikt. Helsepersonell fra andre europeiske land, som jeg har snakket med om dette, har imidlertid fortalt at man i deres hjemland bruker kaldtvannsbad i behandling mot blant annet revmatisme.
International Journal of Environmental Research and Public Health tar opp vinterbad som positvt for blant annet revmatisme, astma, luftsveisproblemer m.m.
Artikkelen tar for seg både fysiske og psykiske effekter av å bade i kaldt vann over tid. Den viser til internasjonale rapporter, og ser på kaldtvannsvømming i historisk perspektiv, helt tilbake til antikken.
Artikkelen, som tar utgangspunkt i over 1000 rapporter, feltarbeid og dokumenter, tar imidlertid ikke bare for seg de postive effektene. Den tar også for seg farene ved å utsette kroppen for kaldt vann. Artiklene det vises til er basert på klinisk og praktisk relevante rapporter, feltarbeid og case-studier, og dermed verken laberatorietester eller dyrforsøk.
I dag, 11. februar, publiserte Forskning.no er artikkel om vinterbading, og hvorvidt dette er sundt for kroppen.
Nettstedet forskning.no har fått hjelp av Maja-Lisa Løchen, hjertespesialist og professor i forebyggende medisin ved UiT-Norges arktiske universitet i Tromsø, til å gå gjennom hva nyere forskning sier om vinterbading. Også her nevnes tilbakemeldinger fra personer med revmatisme og fibromyalgi som positive.
–I studier har personer som vinterbader med revmatisme, fibromyalgi eller astma, selv fortalt forskere om god smertelindring, mindre slitenhet og generelt bedre humør. Det finnes også noen studier som mener å kunne påvise en reduksjon i luftveisinfeksjoner hos personer som vinterbader. Men det er usikkert om dette påvirkes av at vinterbadere allerede på forhånd har bedre helse enn andre, sier Løchen til forskning.no.
Jeg synes det er utrolig interessant og positivt at det forskes mer på dette, ettersom både jeg og flere jeg kjenner har opplevd det samme effekten som beskrives i artikkelen.
Avhengighet
Kaldtvannsbadingen, som nå har avansert til direkte isbading, er blitt en vane. Jeg tror jeg er blitt avhengig av den iskalde sjøen; både fysisk og psykisk. Men som mange, spesielt personer med depresjoner, spiseforstyrrelser og diverse nyemotens bokstavtilstander sikkert vil skrive under på, finnes det langt verre ting å bli avhengig av enn havet.
Etter å ha badet hver dag i 11 dager i vanntemperaturer mellom pluss 2 og minus 2, mens brisen fra nord fikk 4 blå til å virke som 25 kalde, hadde jeg to dagers opphold fra vannet mens bikkja og jeg gikk koronavennlig skirenn istedet. (Det var slitsomt, selv uten publikum og kjente konkurrenter i mosjonsklassen…)
Da jeg igjen skulle ut i den nesten islagte sjøen, kjente at nervene begynte å oppføre seg merkelig. Det var den samme nervøsiteten som jeg følte på ti minutter før start på 200 bryst i VM masters i 2019. Men nå var det kulde og mesteringsevne som sto på spill, ikke medalje og tid.
Jeg kjente faktisk behov for brekke meg av nervøsitet… for tenk om jeg plutselig ikke taklet vannet og kulda?
Pust ut
Det viste seg at bekymringen var unødvendig. For når jeg går uti det kalde vannet, er hjernen frakoblet vanlig modus. Jeg, som fryser når jeg peller halvfrosne reker hjemme, kjenner nesten ikke kulda når jeg går ut i vannet i februar. Jeg kjenner derimot på pusten min at det er kaldt, men erfarne vinterbadere har lært meg å puste dypt de første sekundene. Det er dette som kalles Wim Hof-metoden.
Etter to sekunder kjenner jeg ikke kulda på kroppen. Føttene og hendene er mest ustatt, ettersom kroppen samler all varme rundt lunger, hjerte og vitale organer for å kompensere for kulden. Og neoprensokker og hansker hjelper en god del faktisk på ytterpunktene.
Hode under
Et like stort steg som å gå ut i vannet, er overgangen fra å svømme med hodet over vann til å legge ansiktet ned. Å få kaldtvann i tryne gjør vondt!
Men igjen, dette har også kroppen vendt seg til i løpet av de siste ukene. Der jeg for to måneder siden måtte bruke ekstra lue under badehetta, dropper jeg nå alt annet enn en vanlig Zoggs badehette. Jeg er uansett ikke lenge under. De blir mye bryst- og butterflysvømming, da dette krever å ha hodet kortere tid under vann enn når jeg svømmer crawl, og hodet skal ligge nede permanent.
Afterdrop
Afterdrop, etterdroppen, er kuldebølgen og den påfølgende skjelvingen som kommer en stund etter badet, som resultat av at du har vært for lenge uti. Som nevnt over, sørger kroppens naturlige forsvarsmekanismer for å samle varmen rundt kroppens kjerne, altså vitale organer, når du utsetter deg for ekstrem kulde. Det er derfor man ofte mister følesen i ytterpunktene, det vil si hender og føtter, fingre og tær. Varmen herfra sendes til kroppens sentrale område fordi det er viktigere å holde hjerte og lunger varme enn en skarve lillefinger eller tå.
Når du så kommer på land etter å ha badet og får på deg varme klær deg klær og kankje en kopp te, oppdager kroppen at «faren» er over. Da begynner den prosessen med å sende varmen tilbake til ytterpunktene. Blodsirkulasjonen settes i gang, og resultatet av dette kjenner du kanskje fra slalombakken eller kalde vinterturer: Det er når du tiner opp fingrene at det gjør vondt. Dette er altså normalt.
Ettersom jeg er en frysepinn, har jeg alltid med en tom bøtte og to tomme store flasker med varmtvann hjemmefra når det er minusgrader. Jeg heller så vannet i bøtta før jeg svømmer, slik at jeg kan varme hender og føtter mens jeg skifter etter badet.
Etter et vinterbad, vil denne prosessen kunne medføre at du begynner å fryse i hele kroppen, og særlig på ryggen og der de store organene sitter. Detter skjer, slik jeg har lest, fordi denne delen av kroppen nå tar imot det kalde vannet fra ytterpunktene igjen. Kaldt og varmt vann blandes mens kroppene langsomt vender tilbake til normal temperatur.
Er afterdrop farlig, lurer du kanskje?
Det enkle svaret er ja. Det kan være farlig. Men uten å være spesialist, har jeg forstått at en liten afterdrop er vanlig. Selv opplever jeg ofte kortere perioder med skjelving på tur hjem, men ikke mer enn 4-5 minutters moderat klapring av tenner.
Her om dagen opplevde jeg å bli svakt svimmel og kvalm ca tyve minutter etter at jeg hadde gått opp av vannet, da etter 6 minutter i 0-1 grader vanntemperatur og iskald vind og minus 6.
Det var ubehagelig. Jeg leser ukentlig om personer som har fått kraftig afterdrop, og siden man ikke alltid kjenner begrensningen selv, må man sørge for å ikke være for lenge i vannet.
Nå som det er så kaldt på land, er det fristende å bli lenger i vannet. Derfor er det viktig å svømme sammen med andre og minne hverandre på å gå opp i tide.
Hvis man følger anbefalinger og er forsiktig, tror jeg mange kan ha nytte av vinterbad. Selv om bassengene skulle åpne igjen, vil jeg fortsette å bade ute minimm 2-3 ganger i uken. For gleden, energien, mestringsfølesen, naturopplevelsen og helsens skyld!
