ADHD-frue i Norsk Ukeblad: Hvorfor ble «ingen » overrasket?

Denne uken er det en fire siders reportasje i Norsk Ukeblad om meg som voksen med ADHD. I dag blir nok ingen overrasket når jeg forteller at jeg er «hyperaktiv». Men slik var det ikke for 30-40 år siden, selv om symptomene var der.

I tittelen står det at «Ingen ble overrasket»… Det er ikke helt riktig, da flere av de jeg vokste opp med faktisk ble litt overrasket, og syntes nok det var flaut at jeg frivillig ba om utredning som 39-åring, når jeg var både skoleflink og arbeidsom og ikke hadde behov for assistanse.

Hvorfor skulle jeg be om utredning da? Jo, man trenger å vite hvorfor man opplever og reagerer på ting annerledes enn andre, selv om man ellers fungerer bra! Å få vite årsaken til at man opplever verden litt annerledes og og har andre reaksjoner enn de fleste andre, er ofte viktigere enn å få en resept på medisin.

ADHD var jo kun noe de mindre ressurssterke hadde… De som ikke klarte å snakke for seg eller fokusere på noe, eller «slemme gutter». Særlig det siste.

Slikt tenkte man på 70- og 80-tallet. Faktum er at mange med ADHD og lignende diagnoser gjør det godt over snittet på mange områder hvis man får mulighet til å utvikle seg innenfor interessefeltene sine. Samtidig bruker mange av oss mye energi på å kompensere for de negative sidene, særlig etterhvert som vi blir eldre og innser at vi aldri helt vil passe inn i «boksen.

Et eksempel fra dagliglivet: Jeg hadde 5 og S i norsk gramatikk på skolen, men som journalist og skriveglad, bruker jeg nå ekstremt mye tid på å rette opp egne skrivefeil. Rett og slett fordi det går for fort på tastaturet 😉 Slikt kan faktisk skape selvforakt, fordi det burde jo være enkelt å sette ned farten mens man skriver..eller i det minste lese over før man trykker «publiser»? Men nei, det er ikke det for alle.

Tilbake til tittelen i Norsk Ukeblad- reportasjen: De «Ingen (som) ble overrasket» er for det meste folk jeg er blitt kjent med i voksen alder. Er det fordi man nå har et mer nyansert bilde av ADHD, og mange i dag vet at personer med ADHD også kan være ressursterke på flere områder?
Jeg oppfatter meg selv som roligere enn før, hvertfall fysisk. Men mange mener at jeg er «over alt og aldri stitter stille» fortstatt… 🙂

Desverre opplever jeg at samfunnet på mange områder forsatt mangler kompetanse på områder som har med ADHD, Asberger, etc.

Et eksempel er når man skal søke om helseforsikring.

Jeg fikk før jul i 2019 høre at jeg måtte belage meg på å få reservasjoner eller mulig avslag på helseforsikring, pga ADHD diagnosen. Gunnen var at tilhørte en kategori som oppfattes med «potensielt nedsatt arbeidsevne» .
At jeg selv har jobbet over 100 prosent hele livet og prestert godt over snittet på flere områder i livet, var ikke av stor betydning.

Min personlige historikk blir her underordnet «bokstavene», ene og alene fordi noen med den samme diagnosen har nedsatt arbeidsevne. Vi snakker anno 2020!

Dette er ikke aksptabelt, og jeg kommer ikke til å gi meg på dette. Ikke for min egen del, men for alle som kommer etter og fordi dette viser en skremmende mangel på kunnskap om generelle paraply-diagnoser, som medfører diskriminering av enkeltpersoner uten grunnlag.